Kunsttrykk
Takknemlighet
Din Støtte, Min Kunst og Reise med Mental Helse
Tusen takk for at du valgte å støtte meg ved å kjøpe et av mine kunstfotografier—ord kan ikke fullt ut uttrykke min takknemlighet. Som en som lever med psykiske helseutfordringer, er det ikke mulig for meg å ha en tradisjonell jobb på grunn av min Ultra Ultra Rapid Cycling Bipolare lidelse, hvor depresjon og angst slår til flere ganger i uken uten forvarsel, og forstyrrede søvnmønstre er bare én av mange konstante utfordringer. Fotografi er min lidenskap og lar meg skape i mitt eget tempo når sinnet tillater det. Målet mitt er å kunne forsørge meg selv gjennom dette igjen. Under mine opphøyde perioder blomstrer kreativiteten min virkelig, men det er i de lave periodene at fotografiet holder meg gående, som min mest effektive form for terapi. Din støtte hjelper meg ikke bare med å fortsette denne reisen, men øker også #bipolarbevissthet. Tusen takk :)You :)
Min fotografiske reise
Min lidenskap for fotografering tok virkelig av da jeg fikk mitt første speilreflekskamera, en Minolta X100 med to objektiver i 1987.
Først utnevnte jeg meg selv som skolens fotograf, ikke at det fantes en stilling, eller at noen andre gjorde det. Jeg begynte å ta bilder av de andre elevene mens de drev med sine idrettsaktiviteter, fremkalte bildene og solgte dem til dem. Jeg hadde tavler og tavler fulle av bilder. På slutten av året tok jeg på en eller annen måte bilder på skoleballet, og slik startet alt på videregående.
Så gikk veien videre til militæret, men med en tidligere søknad fikk jeg tillatelse til å ta med kameraet mitt som fotograf, og var den eneste på basen som fikk ha kamera. Naturligvis fortsatte jeg der jeg slapp på skolen, men nå begynte jeg å tjene mer penger.
Neste stopp var Cape Peninsula Technician, hvor jeg meldte meg på for å studere fotografi. Dessverre, på grunn av dysleksi og lærevansker, droppet jeg ut, men før det var jeg den eneste i klassen som ble valgt til å delta i en Ilford-utstilling, og 6 av mine bilder ble sendt til Johannesburg, noe som var nok anerkjennelse på den tiden.
I 1995 dro jeg på backpacking, og etter passet mitt og litt penger, var det viktigste at jeg måtte ha med kameraet mitt. Reisen førte til at jeg bodde i London i 7 år, og i 2000 bestemte jeg meg igjen for å bli fotograf, men jeg visste at det måtte være digitalt, da det allerede da var veldig klart for meg at digitalt var fremtiden. Jeg var veldig fornøyd da kjæresten min kjøpte min første iMac.
I 2002 flyttet jeg til Norge, og i 2003 kjøpte jeg mitt første digitale kamera. Det var 12M Fuji Film S2, da jeg mente det var det første forbrukerdigitalkameraet som var verdt å kjøpe. Jeg kjøpte også noen Bowens-lys og åpnet mitt første portrett- og bryllupsstudio i Narvik. Senere kjøpte jeg Nikon D2x og ble med i Fame Fotografens franchise, og åpnet studio nummer 2 i Harstad, hvor jeg vant Årets Portrett i 2005.
I 2009 ble jeg rammet av en alvorlig depresjon og gikk aldri tilbake til jobb. Jeg mistet begge studioene mine og alt utstyret mitt, men i 2013 ønsket jeg å komme tilbake til fotograferingen, bare ikke med mennesker. Det var da faren min foreslo at jeg skulle se på en nettside til en fyr han møtte mens han reiste gjennom Botswana. Det var en nettside for en foto-safari med fokus på dyreliv. Jeg kontaktet fyren, vi hadde en prat, og plutselig var jeg på et fly til Botswana. Vi inngikk en muntlig avtale om å bli partnere, selv om jeg alltid har jobbet for meg selv og mitt endelige mål alltid har vært å starte min egen foto-safari virksomhet. Men de plantet frøet. Seks måneder senere bestemte vi oss for å avslutte partnerskapet, og de vokste til å bli det største foto-safari selskapet der ute, kjent som Pangolin Photo Safaris. I 2015 ble jeg kvalifisert som safari-guide for å bedre forstå dyreatferd og hjelpe meg med å ta bedre dyrelivsbilder, og i 2017 ble noen av mine dyrelivsbilder publisert i Wildlife Photographic.
Jeg har også jobbet på flere lodger i den verdenskjente Kruger nasjonalpark, Nambiti, og frilanset før jeg bestemte meg for å starte min African Memory Photo Safari-virksomhet. Dessverre kunne jeg ikke ha startet den på et verre tidspunkt, da vi var midt i Covid-19 pandemien i 2019. Igjen mistet jeg alt utstyret mitt og måtte også selge bilen for å forsørge meg selv i denne dårlige økonomiske perioden, som vi alle husker, da det ikke var mulig å reise, og turistindustrien stoppet helt opp.
Alt dette førte til nok en alvorlig depresjon, og det var i denne perioden jeg ble diagnostisert med Bipolar 2, noe som selvfølgelig kom som et sjokk, men det begynte også å forklare livet mitt for meg. Hvorfor jeg har hatt så mange utfordringer i livet... #bipolarbevissthet.
I 2021 returnerte jeg til Oslo, Norge, og i juli 2023 klarte jeg endelig å kjøpe et kamera igjen. Mitt første speilløse kamera, en Nikon Z6ii med en Z 14-30 f4S-linse, og jeg har igjen forelsket meg i fotografering. De kreative kreftene mine flyter igjen...